TEST DEG SELV side 196

En arbeidsgiver svarer for skade som en arbeidstaker gjør med vilje eller uaktsomhet i tjenesten, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Arbeidsgiveren får objektivt ansvar, men arbeidstakeren må ha skyld. Sett fra arbeidsgiverens ståsted er dette et objektivt ansvar siden kravet om skyld er knyttet til en ansatt og ikke til arbeidsgiveren.

En arbeidsgiver er enhver som i eller utenfor ervervsvirksomhet, har noen i sin tjeneste, se § 2-1 nr. 2. Den som for eksempel engasjerer en barnevakt eller naboens sønn til å klippe plenen, er arbeidsgiver.

Arbeidstaker er enhver som gjør arbeid i en annens tjeneste, se § 2-1 nr. 3.

Det er ikke krav om et formelt ansettelsesforhold i en bedrift. Det er tilstrekkelig at privatpersoner, foreninger eller liknende har gjort avtale med en person om arbeid som skal utføres mot vederlag. Dugnadsarbeidere i en idrettsforening er ikke arbeidstakere. Det er heller ikke elevene ved en videregående skole.

Ett vilkår for å pålegge arbeidsgiveren ansvar, er at arbeidstakeren har utført skaden forsettlig eller uaktsomt. Aktsomhetsvurderingen må gjøres i samsvar med den vanlige skyldregelen. Den skadevoldende handlingen må være begått i tjenesten. Det må være en handling som kan knyttes til utførelsen av arbeidet.

Arbeidsgiveren får ikke ansvar hvis arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med. Vi sier at arbeidstakeren må ha handlet i tjenesten. Ansvar forutsetter en rimelig sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og den jobben arbeidstakeren er satt til å gjøre.

Private gjøremål som fører til skade, er ikke arbeidsgiverens ansvar. Det kan likevel oppstå tvil om hvor grensen for arbeids giverens ansvar går. Spørsmålet blir om arbeidstakeren har gått utenfor det som er rimelig å regne med, når en tar i betraktning hva slags jobb det dreier seg om.

Det er ikke noe i veien for å holde flere ansvarlig for samme skade. Arbeidsgiveren kan saksøkes på grunnlag av § 2-1 og arbeidstakeren kan saksøkes på grunnlag av den ulovfestede skyldregelen. Skadelidte oppnår på den måten større sjanse til å få dekning fordi to eller flere som blir ansvarlige for samme skade, blir solidarisk ansvarlige, jf. § 5-3 nr. 1. Skadelidte kan likevel ikke få mer til sammen, enn det har krav på.

Spørsmålet er om arbeidsgiveren kan kreve penger tilbake fra en uaktsom arbeidstaker som har gjort skade under utførelsen av arbeidet sitt.

Dette spørsmålet blir regulert av § 2-3 nr. 1. En arbeidstaker som har vært uforsiktig, kan i prinsippet bli erstatningsansvarlig overfor sin arbeidsgiver. På fagspråket sier vi at arbeidsgiveren har et regresskrav mot arbeidstakeren. Arbeidstakeren sies å være erstatningsansvarlig overfor skadelidte og regressansvarlig overfor sin arbeidsgiver.

Det er som regel urimelig å plassere det endelige tapet hos arbeidstakeren. Det naturlige er å plassere hele tapet hos arbeidsgiveren. Derfor skal det ekstraordinære forhold til for å gjøre arbeidstakeren regressansvarlig overfor arbeidsgiveren. Det må kreves forsett eller grov uaktsomhet for at arbeidstakeren skal få slikt ansvar.